Tuesday, 17 March 2015

VEIKRYSS – Poesi 2015-1 ’D9 *Sigve Lauvaas


Veivalg i livet-Ill.



D9.
SYNLIG

Heldigvis er vi synlige nok
Til å gå langs veien.

Vi står ved et veikryss
Og skriver i sanden:
Her har vi vært.

Vi velger og går noen dager,
Noen uker eller år,
Til veiene skilles for godt.

Vi er synlige i navnet
Og kan finne oss selv
Med brillene på.

Mitt øye skal lyse for andre,
Og møte gullporten
Med åpne armer.


DIKT

Jeg skriver mitt øye
På tur over fjellet,
På reise i det blå med engler
Under stjernekorpset,
Som spiller navnet over alt.

Jeg skriver ord
Og maler et bilde av Israel
Og davidsstjernen i flagget,
Som lyser hele veien
Til Jerusalem
Og gir meg et nytt øye
Når alt er slutt.

Jeg skriver profetens sang
På tempelplassen,
Og løfter mitt ansikt
I det hellige landet.


JORD

Noen graver i jorden
Og leter etter fossiler.
Noen graver i fjell
Etter fotnoter og mineraler.

De graver, de miner,
Og slagget blir liggende igjen
For turister.

Suvenirbutikkene blomstrer
Langs gamle gruveganger,
Og jorden blir dekket av asfalt
Til breie kjørebaner.

Igjen er en liten åker
Til et hotell
Som venter storfint besøk
Når alt er ferdig.


BILDER

Istedenfor ord
Forteller bildene sitt språk,
Og menneskenes gjerninger
Er synlige for hele verden.

Bilder reiser i hurtig tempo
Fra kontinent til de ytterste øyer
Og blir synlige,
Så vi skal bli bedre kjent.

De latinske tegn
Roper gjennom veggen,
I aviser og ukeblader,
Og fyller bokhyllen med ord
Som støver.

Men bildene renser luften
Og taler tydelig.


NATTEN

Natten dør
Og kommer tilbake.
Profetenes ord ble forkynt,
Men ikke alle lyttet.
Menneskene hvisker navnet
Og får fred.

Natten er en bror,
Dagen er en søster.
Begge må vi ha for å leve.
Vi er en familie i verden
Som hvisker navnet som lyser
Så lenge det er dag.

Natten er slektning vi favner
Når kreftene minker.
Batteriene må lades
Og morgenlyset er døren
Til dagligstuen.
Der forener vi oss i lyset
Som lukker og åpner.

Det blir kveld, og mørket
Dekker skog og blomsterbed.
Og natten gir oss et ansikt
Uten øyner.


SPOR

På veien myldrer spor.
Vinden stryker over fjorden.
Strenger av kjente melodier
Roper på mange bølgelengder.
Vi er i bevegelse.
Det strømmer ord og bilder
Gjennom kropp og sjel.
Barn selges. Barndomshjemmet
Er oppstykket.
Byer legges i aske og grus.

Ungdom vet ikke veien.

Monet-Ill.

No comments:

Post a Comment