 |
| Vika-havet-Ill. |
D2.
HÅNDEN
Ordene er mine hender.
Jeg beveger hånden fra
venstre mot høyre.
Synsfeltet er ok.
Den langstrakte sommersolen
Går gjennom vegg og tak, og
berører meg.
Hånden blir varm og god,
Kjæler med katten, løfter
barnet,
Hjelper naboen, danser med
kroppen.
Hendene er livfulle, av en
annen dimensjon,
Akkurat som ordene.
De gjør hva de sier, og
roterer
Som en globus.
Hånden føler nærhet til
hjertet,
Men den slår ikke.
Den bare hjelper kroppen å
komme i bevegelse.
Hånden er redskaper, synlige
for alle
Som hud og hår.
Noen danser med hendene.
Jeg vinker, og kjenner
vinden.
ORD
Blekket skylles bort.
Men jeg har et dypere språk.
Ordene kommer fra innsiden
Og vil til innsiden.
Ordene vil skape liv i marg
og bein,
Oppløfte hjertemuskelen,
Heve pulsen,
Invitere til dans og
stemning.
Ordene er bilder, kinesiske
skrifttegn,
Runer fra en annen tid.
Ordene roper i et tidløst rom
Og ser etter potensialer.
De vil opp og frem, ut fra
labyrinten
For å lage sirlige skygger,
spor i huden.
REGN
I begynnelsen var regnet,
Og regnet ble synlig i havet,
Og havet var et digert ord
Som fylte hele verden.
Ordene er i vannet som renser
huden
Og får menneskene til å
svømme.
Vi vrenger av oss speilet
Og svømmer som en fisk
Til vi krabber i land.
Vi har hjerter av gull.
Essensen for lykke er gull
Og grønne skoger.
Alt vi higer etter er regnet
Som får jorden til å bli
fruktbar,
Menneskene til å gråte
Av glede og velvære.
Regnet byr på kaffe
Så ordene kan gli lettere,
Så verden kan bli mindre
Og dagene tettere.
STILLHETEN
Stillheten flommer over.
Lauvet flokker seg utenfor
vinduet
Som stenger for vinden.
Stillheten lever i synet
Som beveger seg fra byen
Til stillheten i et hjerte
som sover.
Stillheten har ingen
forklaring.
Den kommer og brer seg ut,
Eller stikker ned i dypet,
der setningene puster
Før de kommer til oss
Med budskap om fred.
Stillhetens lange løp er som
en solstråle,
Utrettelig på vei til verdens
ende.
FØTTER
Føttene mine er delvis lammet
Etter en kollisjon.
Men jeg småspringer i
rullestolen
Og kommer frem over alt
Med ordene som borer seg vei
i sol og vind,
Og taler til høy og lav
Om kjærlighetens befrielse,
Om å komme på pallen med
føttene
Plantet til en hvit sokkel.
Her har jeg vært og hørt
navnet
Gjennom høytaleren.
Jeg vant som en elv som
fosset i havet,
Og ble betatt av det
grenseløse.
Føtter har vinger, og skilter
med bokstaver
Til alle veikryss, og bølger
i samfunnet
Og tegner ringer i vannet,
Selv om øynene er skjøre og trenger
hvile.
Føttene krever at vi er oss
selv,
Og kan ta ansvar på reisen,
Så korn kan gro, og barn
vokse i bildet
Som er en åpenbaring av Gud.
MAGER
Selv om jeg er mager
Og befinner meg i en lav
klasse,
Kan mine øyner betrakte
naturen
Og menneskene rundt –
Som statister på en scene.
Tiden går langsomt, og barnet
eldes
Og alle håpefulle
Blir detaljstyrt til å mene.
De lever i en utopi, en drøm,
en boble
Som alle håper vil sprekke,
Uten å vite det.
OMFAVNE
Vi blir omfavnet på reisen.
Vær og vind omfavner
Og gir oss oppmerksomhet.
Så vi vokser.
Ja, min slekt og venner gir
ord
Jeg kan leve på.
Jeg svimler av ord,
Og leter etter opphavet –
Som gir gjenklang i naturen,
Som forestiller kroppen som
trenger mat
Og kraft til en virkelig
dans,
Før neste etappe.
Jeg er svanger med himmelen,
Som forfrisker meg
Og skaper en ny vår.
Jeg kjenner solregnet i
vinden
Som løfter graset
Og setter krone på hver busk.
Jeg blir omfavnet av barnet
Som jeg omfavner som mitt
eget.
Jeg løfter det høyt som gull
i trengsel,
Når vi ikke har lenge igjen
Og porten lyser i himmelbuen
Der klokken kimer.
ORD
Ord er myke lys, personlige
ytringer,
Pust fra venner, frukt fra
hagen.
Ord er farge og form, rom som
utvider landskapet
Og får oss til å kommunisere.
Tankens kraft komme naken
Og gjør oss blinde.
Men ordene forplikter, og er
ensbetydende
Med begjær og gjenklang.
Det dreier seg om bilder,
speil
Som gir gravitasjonskraft,
Så hele kroppen beveger seg
Og fremstiller oss
tredimensjonalt,
For vi er foresatte.
Vi kan ikke gape over for
mye.
Men, øynene blir malt,
ansiktet pudret
Før vi skal ut om kvelden -
For å omfavne de gjenlevende
Som er kronet med gull.
 |
| Ill-foto |
No comments:
Post a Comment