 |
| K. Herredsvela-Ill. |
D1.
DINE ORD
Av
tusen aks
Er
dine ord høyere,
Ditt
liv har større vingeslag,
Ditt
navn er ekte.
Jeg
gjemmer dine ord
I
mitt hjerte.
Ordene
gir lykke på reisen
Og
holder meg varm.
Dine
ord er moden frukt
Vi
kan ta imot.
De
er gull i hverdagen,
Og
kildevann.
TRÆR
Stjerner
er trær
Som
strekker seg imot oss.
De
kysser vår panne,
Og
maler fjellene med gullpensel.
Bekker
glir i landskapet
Og
klukker og ler.
Trærne
suger kraft fra grunnen
Og
binder jorden sammen.
Trærne
gir skygge for solen
Og
spiller for åpen scene.
De
holder oss i ånde
Så
vi kan se hvem vi er.
HIMMEL
Himmelen
har blomster i kveld.
Englene
danser i festskrud
I
dype vinternetter.
Himmelen
lyser i små trær
Som
svaier
Og
sender løfter om regn.
Himmelen
blir dekket med skyer,
Og
regnet kommer
Som
bekker i fjellet.
Havet
får sitt, og gynger i natten,
Mens
himmelen åpner seg
For
en ny vår.
LESE
Vi
kan lese navnet
I
stjerner, på fjell og vidder.
Og
himmelen leser vårt liv
Som
en uferdig bok.
Vi
kan lese tiden,
Og
tale med Gud om alt.
Vi
kan lese planter og dyr
Og
utforske verden.
Vi
kan lese i lyset
Og
få kontakt med rommet.
Vi
kan tyde drømmer
Og
reise i stjerner.
Vi
kan lese navnet,
Som
gir av sin kjærlighet.
Han
er den høyeste,
Vår
himmelske bror.
MORGEN
Hver
morgen kommer med lys
I
landskapet.
Solen
gyller dine steg.
Og
hvert sekund får du et møte
Med
livets herre.
Himmelen
ser deg,
Og
engelen verner deg.
Morgenlyset
løfter din sjel
Så
du blir ung og ny.
Vinden
stryker deg i håret
Og
hilser god dag.
BILDE
Du
står fremfor speilet.
Ute
snør det. Frosten biter.
Inne
er din mann,
Som
er arbeidsledig.
Du
har en drøm om en eplehage,
Og
reiser ifra alt.
Du
går på veien
Til
en ny begynnelse.
Du
har ingen mann lenger,
Men
søker et hjem,
Du
søker en aura av lys.
Du
lever.
MØTE
Når
to møtes
Glir
skylaget bort,
Og
samtalen blir ekte.
Når
venn møter venn
Kommer
ordene
Som
drypp av kjærlighet.
Ord
gløder imot oss
Når
hjerte møter hjerte
Og
hender møter hender.
Da
stråler himmelen i blomster,
Og
navnet blir spunnet i gull
For
lange tider.
LESE
Du
leser i stein og trær,
Og
ser i skyer, og langt ut i havet.
Du
leser været, og planter skog
Til
en ny fremtid.
Du
taler med Gud,
Og
er trygg på ordet
Som
fører deg til det hvite fjellet
Bak
horisonten.
Du
er en tjener,
Du
er bare et navn i mengden,
Et
ord om tilgivelse, om nåde.
Du
er en dvegbjørk på vidda
Som
aldri har tenkt å gi seg.
Du
klamrer deg til fast grunn
Og
binder røttene i jorden.
Og
du er aldri fattig
Når
du har kilden.
Du
går aldri tomhendt hjem
Når
du har sett lyset.
JORDEN
Uten
fremmede
Ville
jorden aldri bli befolket.
De
fremmede er våre søsken.
Noen
er svarte,
De
har kanskje en dypere tone.
Språket
er som nøtter.
Jeg
klarer aldri knekke koden.
Jeg
er for gammel.
Men
visdom for livet
Er
en stor dyd.
Jeg
følger elven til kilden.
Jeg
lytter til fiolinspilleren ved Niagara.
Ikke
alle kommer så langt,
Men
alle har et navn,
Og
et ansikt å vise frem.
VANDRE
Vi
vandrer til og fra våre egne.
Vi
vandrer til og fra oss selv.
Havet
vandrer i store dyp,
I
brede folder -
Fra
jordens ytterpunkt
Til
verdens ende.
Vi
vandrer med tiden,
Som
drar i oss.
Tiden
går hurtigere for hvert år,
Og
legger bak seg historien
Som
slagg og sand.
Vi
vandrer med forventning i blikket
Og
rir stormen mot høyden.
Vi
vil opp og fram,
Og
stirrer nedenfra mot stjerner
Som
drar oss til seg.
GJEST
Vi
er gjester,
Og
naturen hilser oss velkommen.
Vi
sluker lys og varme,
Og
tilpasser oss.
Vi
er en maske i tøyet.
Vårt
hjerte er febergull på veien.
Vårt
navn seiler på åpen sjø.
Vi
snakker om hjerter.
Vi
ser oss omkring,
Og
merker at hjertene slår i takt,
At
vi er på samme vei, til samme adresse.
Vi
er gjester, og skal tilbake.
Vi
vil ikke omkomme i fjellet,
Men
spurte videre.
Urviseren
går mot null.
Lyset
tynnes ut,
Og
vi må kle oss etter været.
Vi
er fremmede
Og
søker et hjemland
Med
sol og varme hender.
 |
| K.Herredsvela-Ill. |
No comments:
Post a Comment