UT MOT HAVET - poesi 2015-8 ’D10 *Sigve Lauvaas

K.Herredsvela-Ill.

UT MOT HAVET - poesi 2015-8 ’D10 *Sigve Lauvaas

HAV

Jeg føler hvordan havet kommer inn

Og bryter gjennom byen,

Og skyller hus og tårn i grus.

Jeg ser hjertene som banker

Og taler sitt språk til det grenseløse havet

Som aldri tier, men kommer brusende i stormen

Som raser langs kysten i november.

Jeg føler medlidenhet med de som er igjen

Og skal bygge opp alt dette

Som havet har tatt med seg.

Jeg ber om ingenting. Og jeg ber om alt godt

For alle mennesker som søker trøst.

La ingen drukne i bølgene.

La de som er igjen reise seg for en ny dag.

Jeg innbyr deg til å se og høre.

Jeg følger skyenes flykt, og flyr

Med nøysomhet, mil etter mil

Til et sted hvor jeg kan dyrke og bo,

Uten frykt for havet.

Jeg søker til et høyt klippeland,

Hvor ingen bølger når.

ÅRSTID

Vår årstid er raskere.

Høsten kommer snart til alle.

På jorden finnes alltid en høst

En sommer, en vår, en vinter.

Vi er omfavnet av hverandre,

Og må bry oss.

Det er vår lodd å fødes, og en gang dø.

Vi etterlater et spor. Navnet.

LØFT OSS

Hvem løfter den evige sommer?

Hvem løfter oss fra dypet?

Hvem er den ene

Som skiller hav og land,

Og bygger Sion?

Hvem vekker oss fra døden?

Løft oss med brudeslør, i troskap.

Løft dine barn fra jorden,

Så vi kan se Edens hage i kjærlighet.

Løft oss inn i din evige sommer

Med lovsang og harper.

Løft oss til lyset som driver skyene bort,

Og favn den fattige med nåde.

Løft oss fra rullesteinene

Og la oss få del i arven

Som du har beredt.                                                                                        

DRIKK

Drikk, min sjel.

Drikk fra bekken med det klare vann

Som lyser i skjønnhet,

Og synger i fjellet.

Drikk livets gåte av vellyst,

Og kle oss med renhet og visdom.

Drikk av jorden, - som blomster og trær.

Drikk saften fra hellige engler.

La meg få kjenne den usynlige

Og se de hellige.

Og dekk et bord for meg,

Så jeg kan leve.

Foto-Ill.