 |
| Ill-foto |
D6.
GULL
Den
ene taler for alle.
Vi
lever i nåde.
En
dag skinner veien i gull,
Og
vi er der.
Stille
er natten,
Ordene
kommer stille
Og
knakker på døren.
Vinduet
lyser
Måne
i gull.
Vi
fortaper oss i gullstråler,
Ser
modeller,
Eventyrlige
kropper,
Silkestoff
og sølvringer,
Broderi
i diamantsøm,
Solpyramider,
Evig
morgenlys
På
gullstol.
VINTER
Vinter
i tunet, skispor,
Gnistregn
fra sol og måne
Lyser
i istapper fra husveggen.
Fossen
bærer vinteren
Inn
i gamle skall,
Snødekte
fjell.
Jorden
fryser, trær luter
Og
tier – som en død mann.
Vinteren
går dypere.
Frosten
sprenger isen, fjellet.
Stjernene
blinker
Som
et spill, orkester,
Mens
ungdommen stavrer i tunet
Og
vil inn.
BRENNE
Kan
mennesker brenne
Som
små tynne lys
Og
vise veien?
Kan
vi brenne med samme glød
Som
solen – som gir oss alt,
Som
en tømmerstokk,
Som
vann og brød?
Kan
vi kjenne kvae i luften,
Se
damp av arbeidshest -
Og
bevege oss som fyrlykter
I
svarte vinternetter?
Kan
mennesker være en bjølleku
Som
går fremst
Og
får freden til å dale, favne
Hele
verden?
Kan
vi leve ekte
På
en rimhvit kuldebro
Som
strekker seg fra sør til nord,
Rundt
ekvator
Til
en stille vintervei på vestlandet,
Der
fossen renner i havet?
Jeg
ser for meg stjerner på rad,
Engler
i fakkeltog,
Mennesker
i hvite klær,
Barn
uten skyld
På
vei til Jerusalem.
TRÆR
I SNØ
Greinene
er tynget av snø.
Birkebeinerrenn,
fiskebein opp,
Og
utfor normalbakke.
Frossen
sjøkant i sør.
Vinteren
slår leir.
Himmelen
blekner i frostrøyk.
Trærne
sover.
LYS
Vinternatten
kommer
Med
sine lys
Og
trekker sitt slør over meg.
Den
reiser med sin vogn over buen
Som
holder oss i sjakk.
Hestene
tramper på himmelveien
Med
bjøller og stas.
Vinternatten
holder meg
I
sine armer, i sitt lys,
Og
fører meg frem mot målet,
I
gamle spor.
Vinternatten
er tidens tann
Som
kjører hurtig
Gjennom
glissen skog, over fjell
Til
hvert menneske
Som
holder seg våken
Og
venter på lyset.
SOL
Solen
kommer brått
Gjennom
hull i skylaget
Og
vinker god kveld
Med
vinger av gull.
Solen
krysser vår spor
Og
lyser i krystall
Til
vinteren har lagt seg
Og
alt begynner å gro.
Solen
takker for seg,
Og
kommer med smil
Som
en bjørk eller blomst
Tidlig
om våren.
TIDEN
Tiden
hvisker, solen puster
Liv
i alt som gløder, -
Holder
barnet, bærer jorden
Frem
med smerte.
Solen
gråter i vår nærhet,
Graner
svaier,
Regnet
kommer til sin tid.
Vinden
hvisker, fuglen flyr.
Mellom
fjell er vi alene,
Bortkomne
får av Israel.
Vår
slekt rives i grus.
Tidens
evige klokke slår
Og
vi kan ikke se
Tilbake.
HAKKESPETT
Hakk,
hakk
I
vedskogen, i tømmerskogen.
Svarttrosten
synger i dag.
Den
kommer igjen.
Hakk,
hakk i gamle trær.
Det
synger i leggen
Når
våren kommer.
Det
synger i granskogen,
Og
i en gammel bjørk.
Hakkespetten
er en flink arbeider.
Den
naver ikke,
Og
holder ingen for narr,
Men
kjenner skogen
Og
veien.
 |
| Ill-foto |
No comments:
Post a Comment