UT MOT HAVET - poesi 2015-8 ’D6 *Sigve Lauvaas

R.Larssen-Ill.

UT MOT HAVET - poesi 2015-8 ’D6 *Sigve Lauvaas

FRISK LUFT

Du går tur i byen

Tidlig en morgen -

Og lukter søtsaker

Og brød fra bakeriet.

Du tar opp vinduet,

Og våren smelter i ansiktet.

Våren kommer med frisk pust,

Og blar opp det beste

Med kyss og klem.

Alltid denne våren,

Og like blid –

Som en kone fylt med kjærlighet.

Det lukter søtt fra konditoriet

Og i parken.

Men brødsmaken flyter

Gate opp og gate ned,

Over hele verden.

Jeg blir helt bedøvet

Av denne luften.

Jeg blir så glad i bakeren

Som gir meg brød hver dag.

Og ved siden av

Strømmer frisks luft,

Like til Afrika.

Jeg elsker vårtegn

Og sommervind.

Jeg elsker blomstrende syriner

Og musikk av Chopin.

VENN

Du er min venn.

Jeg gir deg en rose.

Du gir meg gode ønsker

Og et hjem.

Jeg ser deg i døren.

Du er på jobb.

Ellers er vi bofaste

I en liten villa.

Her står vinduene åpne.

Og to kan bli tre.

Snart er vi fire til bords,

Og alle leser dagen.

Værvarsel, tegn fra gammel tid,

Siver fra de gamle.

Jeg trøster meg med pensjon

Og drikker vann.

JEG TROR

Jeg tror på våren,

Og en varm sommer

Med blåveis og tiriltunge.

Jeg tror på en ny start i åkeren

Og modne bær, og frukt

For fattige og rike.

Jeg tror på de lyse dagene.

Og er stadig på utkikk

Etter de nære ting,

Og de blå fjell i horisonten.

Jeg orienterer meg i sporet

Til de levendes land.

Men i dag tar jeg det med ro,

Og rusler alene i grålysningen.

En sunn sjel i et sunt legeme,

Er valgspråket -

Og kjærlighet uten grenser.

MINE VERS

Du må skrive mine vers,

Tale setningene ferdig,

Meisle ordene til en bukett.

Jeg vil gi deg en rose, kysse deg,

Se at du har vokst,

Og kjenne duft av nymåne.

Du er kjærlighetens vei,

En vannlilje som bøyer seg i bølger

Og skinner i sol.

Du må skrive ferdig navnet,

Og verne om ordene

Som strekker seg som barnehender.

Mine vers er brått synlige. -

De vakreste fra pottemakeren.

Krystaller fra en annen virkelighet.

Vi du ha mer av mitt hjerte?

Jeg er ikke til salgs for gull eller sølv,

Ordene er mine beste venner.

Jeg vil gi deg det vakreste,

For du er min kjære dronning

Som fyller himmelen med lovsang.

DU

Når du kommer nær

Bruser alle fosser i fjellet,

Og elvene går i strie løp mot havet.

Du tar hånden min, og favner

Hvert ord jeg taler.

Du er det vakreste på jorden,

En stjerne som stråler over hele ansiktet,

Og munnen din kysser mitt kinn,

Enda jeg er en fremmed.

VENTING

Det er ingen venting

For nakne greiner.

Når vinterriene er ferdige

Kommer våren

Som en levende ånd i materien.

Alt som er i dvale, våkner

Til nye steg i hagen,

Der solen drypper doggen bort

Og tørker bladstilken.

Livet stiger til kronbladene

Løfter sine vinger.

Årstiden går mellom oss

Og hvisker til trær og blomster,

Mens døden banker på

I høststormen. -

Og kvernen maler brødkorn

Til lange vinterkvelder

Under glitrende himmeltak.

NØYSOM

Jeg skriver korte dikt,

Er nøysom med ordene,

Og kneler for å finne de rette –

Som knopper frem

Og lyser som bær langs veien.

Jeg skriver om havet

Som legger seg flatt i døråpningen,

Og forteller om fiskerne

Som ble igjen.

Jeg ber om å se, og kjenne

Kraften av dine ord -

Som popper frem i solen

Som korn i havreåkeren,

Og ripsbær i hagen til bestemor

I sommervind.

Monet-Ill.