VEIKRYSS – Poesi 2015-1 ’D1 *Sigve Lauvaas

Valdresflya-Ill.

D1.

KJÆRLIGHET

Kjærlighetens gravitasjonskraft

Får jorden til å bevege seg.

Dette er en gammel lov.

Menneskene tenker

Og trener for neste omløp.

Vi kan ikke utelukke fruktbarheten.

Kjærlighet får jorden til å gå rundt,

Og frukten er fremtiden.

Likevel må vi bruke språket.

Ordene er kunst i bevegelse.

De strømmer på som en stri elv.

Ordene dokumenterer våre liv.

PÅ PAPIRET

Det er kamp om ordene,

Og jeg må sloss for å få dem på papiret.

Et godt ord er som et reisepass,

Som en glatt stein, en gullbeslått lås.

Ord kan føyes til som døråpner.

Den er kunstferdig, og lett som en akebakke.

Solen kan rive den ned, og mennesker kan

Forvandle den til åker.

BO

Jeg vil bo på en øy,

En overflate, kanskje et kart

Som strekker seg ut

Til de blå laguner.

Jeg vil bo i nærhet av sjø

Og kjenne himmelen puste

Mens fuglene synger:

Hva leter vi etter?

SKJUL

Hva vinner jeg på

Viss jeg skjuler meg helt:

Dekke seg til i korridoren

For å få oppmerksomhet,

Kjenne på trykket?

Er det for å modnes vi skjuler oss,

Går inn i rommet, bak tykke gardiner,

Og bare sover – tomme for tomme

Til mørket siger på.

Vi holder munnen sammen

Og plasserer naboen i diktskålen,

Visne blomster i vasen.

Uten vann, intet liv.

UT

Jeg går ut av skallet,

Ut vinduet, ut i solen

Som oppviser en åpenbaring.

Jeg går tross mine gamle bein

Og tillater meg å puste.

Men livet strømmer inn, favner meg

Som et tynt blad,

En gjennomsiktig blomst, et frø

Som svever i luften.

Det skal bli mer åpenhet,

Mer jordskjelv og profetier om krig.

Vi skal høre om forsvinninger

Og ugyldige reisepass.

Fanger får lønnskonto,

Og noen må betale.

  

SPRÅK

Ja, hadde vi dyrket språk

Som grønnsaker.

Kanskje ville verden sett annerledes ut?

Mer sunn og ekte,

Som et speilbilde av fremtid,

Tilfredsstillelse, håp.

Jeg tror vi trenger å få øye på språket.

Det forfølger oss likevel,

Og er en del av menyen.

Vi trenger ikke dra langt for å oppleve

Språket som kammermusikk,

Dyrket som kunst,

Behandlet med følsom hud.

KROPPEN

Vi er alle en vev, men det betyr ikke

At vi er ferdige, helt utformet.

Alle må gjennom en forvandling,

Som trær og blomster.

Vi er en frukt i forvandling.

Alt vi lærer er en forklaring på det.

Tiden risper oss, lyset nagler oss til seg,

Som vannet til elvestryket,

Som fjellet til månen.

Kroppen er et åkerland

Som søker tilflukt for vinden.

Lyset løper sammen med oss

Og skaper forvitring.

Når timen er kommet, ligger vi i vannspeilet

Som et bilde av Jeg er.

  

KJÆRLIGHET

Kjærligheten er gratis,

Eller den har en fornuftig pris?

Eller skulle vi være måteholdne,

Satse på tomhet, egoisme,

Nekte forståelse,

Spille en rolle som klovn?

Kjærlighet skaper.

Den er en del av prosessen

Som fører til grenseløse motorveier,

Endeløse parker, sunn mat

Og en bølge av sol og sommer.

Kjærlighet er spor i kroppen

Etter den første morgen, lyset

Som forvandler hvert menneske,

Og får oss til å elske hjerter

Som går på den samme veien.

ROM

Alle veier fører til Rom. Sånn er det

I virkeligheten, med litt nyanser.

Alle veier fører til et menneske.

Og alle har en åpenbaring: ingenting er skjult.

Vi kan streve med å holde tritt med naboen.

Det viktigste er å gå veien,

Og ta de riktige valg.

Bakgrunnen i alt vi lærer, må være plattformen.
Fundamentet må være til å stole på.

Da vil vi kunne skape - som gud, en hel verden.

Og i denne verden kan vi bevege oss

Helt til Rom, helt til verdens ende,

Der himmelen alltid er blå.

Vi er oss selv en klode i bevegelse,

Et øyeeple som svever i rommet dag og natt

For å overvære seremonien,

Den eventyrlige musikken som syr oss sammen

Til en fruktbar masse, en verdensvev.

Ill-foto.