Tuesday, 17 March 2015

VEIKRYSS – Poesi 2015-1 ’D10 *Sigve Lauvaas


Ole Bull-Ill.



D10.
VERDEN

Det er uforståelig
Å være så forståelig
At noen forstår
Det jeg forstår av livet.

Alle forstår sin egen verden best.
Alle har et spor hjem,
Et spor til sitt eget paradis.
Alle nøster garn
Og har en vev som stadig utvides
Med nye tråder, nye farger.
Verden er i forandring.
Min verden er også i forandring.
Venner forandrer seg.

Det er helt forståelig
At nesten ingen forstår
Det vanskelige valget i livet,
Å velge kurs og retning i veikrysset
Som er synlig i mørket.


MISTE ALT

Rosebusken brenner,
Tuntreet blør,
Taket raser, og elven flyter
Med tømmerstokker
Fra et sagbruk.

Hus er på vandring,
Forbrent kledning reiser mot havet.
Båter drar i ankeret, og overgir seg.
Mange hjemløse speider.
Bilder og trær danser i bølgene.
Flammenes rov tier.
Forkullet seng i hagen.
En vissen hånd løfter barnet
Og søker hjelp.


SKIPET GÅR

Vi haster mot morgenlyset.
Vi kommer snart.
Vi skulle først vaske håret,
Og stelle et vakkert barn.
Vi skulle først vært ved graven
Og vannet en busk.

Det er sent, men vi haster mot skipet,
Som seiler i dag.
Vi har mye å bestille.
Det skal ordnes med papirer.
Og huset må være ryddet, og klart.

Vi haster i trafikken,
Og holder øye med tiden,
Som renner ifra oss på veien
Og kaller til oppgjør.
Vi holder høyt tempo,
Og ser på de tapte årene
Med innsigelser og gråt.
Men vi kommer snart.

Vi haster mot morgenlyset,
Og våkner på veien.
Vi tenker på Jesus som barn,
Født i en stall.
Ja, jorden er en stall for oss
Og krybben er ordet.

Snart går vi om bord,
Og reiser på det bølgete hav
På det hvite skipet.
Og snart er vi ved målet
Og hilser den nye dag.
  

NAVNLØS

Den navnløse har gitt oss alt.
Jeg takker og dekker min panne.
Mitt ansikt er løftet i synet
Av de evige boliger.

Takk for din trofasthet.
Jag vandret i mørket, i byens gater,
Og var en fredløs trell.
Så møtte du meg

Du så mine tårer, og hørte skriket.
Ja, før jeg var født
Var jeg i dine armer.
Du elsker dine barn.


FLUKT

Jeg flyktet ut i ørkenen
Og lærte ditt ord.
Jeg vandret over Gosen
Og ble mett.
Jeg flyktet i verden,
Men du gav meg nåde.
I dag er jeg hos deg.
Jeg elsker ditt hus.


VÅKER

Jeg våker over barnet,
Våker over musikken som varmer
Når alt er trist og kaldt.
Jeg våker over de ensomme
Bak gitter av stål.
Jeg våker med mine fem sanser,
Og holder ingenting for meg selv.
Alt har jeg fått,
Og alt må jeg gi tilbake.
En engel våker over meg
Og holder lyset.


SPEIL

Mitt liv er mitt speil.
Jeg er et speil i sol og vind.
Og luften er mitt åndedrett,
Mitt tause smil.

Hele verden er mitt speil,
Og lyset er et fyrtårn.
Stjernene følger meg om natten
Som en gjeter
Med tusen øyner.

Mitt liv er en dråpe i havet,
Et frø i den store åkeren
Som modnes til høst,
Mens skipet legger fra land
Mot de evige vidder.


BARNET

Hva er opphavet til alt?
Barnet og skaperen smiler.
Verdens øyne ser det ikke,
Men speilet kan fortelle
Høyde og dybde.

Barnet er et mysterium.
Summen av skapelsen er barnet
Som kom til vår jord
Uten høyhet, uten kongekrone.

Men barnet sprengte alle grenser,
Og ble vår bror.
Barnet var Gud, uten begrensinger,
Uten synd.
Hellig gav han sitt liv
Så vi kunne leve.
Barnet puster i oss.
Vi er barnet som lyser i mørket
Og forvandler verden til en oase
Av vin og brød.


NAVN

Jeg har glemt å samle navn.
Nå er tiden blitt en annen.
Mine venner fra i fjor
Er glemte ansikter og stemmer.
Men alle vet at jeg har speilet
I mitt hjerte.

Alt jeg minnes får et rom,
Og jeg minnes gamle venner
Som en hyggeig erindring.

Jeg vil male alt jeg ser,
Ansikter og varme hender.
Jeg vil male navn i rommet
Til jeg husker alt i tid,
Før jeg legger staven ned
Og sovner inn.


VI ER

Vi er døtre, vi er sønner.
La oss treffes ved et bål.
La oss vandre samme stien over fjellet
Til tankene våre snakker samme språk
Og vi kan leve uavbrutt
Som søsken og venner i en nyutsprunget vår,
Med flagget vaiende i vinden.

Vi er ekte i vår gjerning,
Og vi hjelper det vi kan.
Vi er vestlendinger og døler,
Vi er folk fra mange land
Som søker lykken i et fellesskap om ordet,
Som vi deler med enhver,
Og navnet over alle navn

Som er vårt hjerte, og livet. 

Ill-foto


No comments:

Post a Comment