VEIKRYSS – Poesi 2015-1 ’D4 *Sigve Lauvaas

R.Larssen-Ill.

D4.

HUS

Mens jeg drev i gresset

Så jeg et hus, et digert hus.

Og i huset var der en seng,

En diger seng med en enke

Som var ved å fortøye båten.

Hun hadde ikke lenge igjen.

Håndflatene ble dekket

Og hodet ble hvitt som solen

I en snøklokke.

Mellom bygdens hus var dette huset

Det gjeveste,

Og mange ville kjøpe,

Men ingen bud kom

Før enkens sønn dukket opp.

Da ble huset på ny et tårn

For de som var langt nede.

Og enkens sønn åpnet dørene

Så alle kunne spise seg mette,

Uten penger, uten pant.

Og frukten kunne vokse.

Og maisen og hveten ble høstet

Til jubel for alle

Som hadde ingenting fra før,

Bare tomme hender.

NATT

Fra nå av er det bare natt.

Jeg skriver i månelyset.

En fugl tar ordene til Klosterfjellet,

Der bøkene blir tatt vare på

Til krigens bål er utbrent

Og himmelen åpner sine porter.

Ingen blir glemt,

Og døden skal ikke skille oss.

SENTRUM

Jeg er et sentrum

Og søker det innerste, det høyeste nivå.

Fem etasjer opp.

Jeg er på den store arenaen.

Kroppen stråler

I sentrum av lokkende stjerner.

Jeg er i sentrum med mine ord.

De tar meg med, de er synske hjerter.

Alt kan de fortelle.

Sentrum har fått en betydelig venn.

Ordene dufter sjel og ånd.

De snakker om natten.
Ordene gir seg til kjenne som mine barn.

De ber om kontakt, nærhet.
De hvisker navnet

Og bærer meg gjennom rommet

Til et fjell med solrenning.

KVELD

For noen er kvelden

Ingen kveld, bare en korridor

Til en rund måne, en melkehvit stjerne,

Litt poesi eller drops.

Kvelden møter oss i døren

Når natten banker på

Og vårregnet dusjer blomster og trær.

Denne kvelden synger jeg

Og venter en ny morgen med sol.

Kvelden er portåpner for natten

Som lader batteriene i de tusen hjem.

Kvelden er en åpen dør

Til det blå rommet.

KOM NÅ

Kom til meg med lydløse tøfler.

Kom nå med ditt elskede lys

Og stryk meg over håret.

Se meg, min elskede,

Og kom inn i mitt hus.

Stryk penselen din over døren

Så alt kan bli lyst.

Syng for meg når jeg våkner.

Kom med din gylne panne

Og hvil i mitt rom.

Du blomst over alle blomster,

Gi meg din hånd

Så jeg kan være din pilegrim

Steg for steg.

ANSIKT

Du som er en gåtefull pust i mitt indre,

Du som all skapningen skjelver for.

Kom med din kjærlighet

Og lys fred på vår vei.

Kom inn til mitt dypeste bryst

Og gi meg din ånd,

Så jeg kan håpe på en helbredende kraft.

Fyll meg med glede.

La åkeren spire, la høsten bli stor.

Vi er mange som trenger ditt brød, dine ord.

Vi lever så lenge du lyser -

Og holder oss ømt i din hånd.

  

IKKE FERDIG

Jeg er ikke ferdig

Med garnet jeg knytter,

Og ordene jeg lyser

Som fisk i vannet.

Jeg er ikke ferdig med historien.

Bare et kapittel igjen,

Så etterord for slekten

Som vil studere.

Jeg er ikke ferdig med trådene

Som binder verden sammen.

Det blir et likplagg

For skjelvende sjeler.

MORGEN

Hver morgen ser jeg livet

Som en rose, en sol.

Jeg kjøper blomster til alterduken

Og feier gulvet.

Så kommer gjestene,

Og kirken blir full.

Jeg åpner døren for himmellyset,

Og ønsker dagen velkommen inn.

Jeg trer tilbake og tar siesta.

Jeg hviler kroppen

Fra dagens slit.

LUFT

Luften kommer inn,

Og lyset gir fred og energi.

Jeg favner livskraften med åpne armer,

Og takker skaperen for alt.

Luften kranser kropp og sjel,

Så jeg kan se ditt ansikt klart,

Min elskede fra Globen.

Darcy-Ill.