VEIKRYSS – Poesi 2015-1 ’D5 *Sigve Lauvaas

R.Larssen-Ill.

D5.

JANUAR

Januar er tett og kald.

Frosten renner inn i alle fjell

Og småfuglene fryser.

Veier og kjerr blir dekket

Av snø og is.

Bare noen enslige hus stikker opp

Som trær i vinterheimen.

Elven er islagt, og lyser i gull

Av kongekledd måne.

Natt blir til dag, og unge går ut

Til den store medalje.

Til ilddåp for skisporten maner vår sang.

Det er jo en gåte - vi lever.

Kulden er streng som en foss.

Og i kapprenn følger vi sporet

Over alle grenser.

Men lyset skal skinne,

Og vi skal bygge bro

Fra kulde til håp for alle.

Det er det evige kallet.

SOL

Solen gløder

Mens verden utenfor er kald.

Snart får vi en gløtt av sol.

Det gir energi, og liv

Til å gå videre.

Solen er verdens hjerte.

Den slår i takt,

Men menneskenes nervetråder

Er bundet til kroppen.

Og den har sykdomstegn

Som er smittet

Av verdens undergang.

DIKT

Lysstråler,

Nervetråder i universet

Som når oss.

Hvitt lys i rommet,

Gull i vinduskarmen,

Hakkespett ute.

Hører lyd i skapelsen.

Guds underverk

Mitt hjerte.

TID

Tiden kaller,

Hard tid, myk tid.

Tiden er knapp for de fleste.

Isen tiner,

Svanene synger høyt.

Landskamp i flomlys

På Jordal Amfi.

Tiden ruller gardiner,

Kjemper seg over isen,

Blir møtt av fjell,

Sprudlende bekker.

Lyset kommer tilbake,

Vargeflokken kryper inn i skogen.

Fuglene synger.

Det er ny tid hver dag

Vi kan håpe og tro,

Kjærligheten.

  

LYTT

I øst kan vi ikke si alt,

I araberverden må vi tie.

I statene skinner solen

Bak mørke skyer.

I vest er ingen begrensninger.

Alt er tillatt, med måte.

Vi kan tale høyt.

Ingen lever i en kapsel,

Men mange har enerom.

Vi lytter.

TIDEN TALER

Tiden taler for seg,

Og løfter frem verden

Som syndebukk.

Noen trør feil vei,

Tar gale valg,

Har urent mel i posen,

Er besatt av sykdom

Som smitter sjelen.

Land etter land må fortvile.

Veiene blir ryddet,

Hus revet, byer utbrent.

Galskapen lever.

Tiden taler for seg.

HJERTE

Om vi har noe på hjerte,
Si det høyt.

La verden hører vi lever.

La ordet forme, signere,

Lyse menneskene.

La barnet bli født i kjærlighet.

SKAPER

Barnehagen tåler ikke,

Skolen tåler ikke,

Universitetet tåler ikke

Ordet fra Guds munn

Må forties,

Graves ned i jorden.

Skapelsen tåler de,

Viss det er en tilfeldighet.

Livet, en tilfeldighet

Tåler de.

Lyset, tiden, alt

En tilfeldighet, big bang.

Sånn tåler de

Så lenge de kan puste.

Et mirakel tåler de ikke.

De er tause om under,

Ordene er døde,

Menneskene er hjemløse.

De er bare her

Tilfeldigvis

Og ser stjernehimmelen.

MÅNE

Den gule månen.

Hvor kommer vi ifra?

Vi må tenke.

Planetene sirkler,

Himmelhvelvet, stjerner,

Brospenn til oss fra dypet.

Strenger i luften, usynlige tråder

Som gir informasjon,

Skriver i våre hjerter navnet,

Før sigden,

Og vi blir hjemløse.

Ordene dør på våre lepper.

Vi har ikke mer å si.

Nordkapp-Ill.