 |
| Landskap-Ill. |
D2.
ØY
I HAVET
Jeg
er en øy i havet.
Bølgene
kommer og går
Årstidene
springer om kapp
Med
livet.
Jeg
er omringet av hav,
Og
har bånd til himmelen.
Jeg
frykter vært,
Men
holder meg varm.
Jeg
er i karusellen
Og
kommer tilbake til meg selv.
Jeg
er på samlebåndet
Som
drives av bølger på havet.
LETER
Jeg
leter etter en dør, en åpning
Et
annet lys.
Jeg
beveger meg i tåken,
Og
kommer frem ved hjelp av krefter utenfra.
Jeg
leter etter nærhet, og går fremst i køen
For
å se morgensolen.
Jeg
ruster meg for vinteren
Og
kler meg i ull og god nattesøvn.
Jeg
leter etter retning,
Og
lokaliserer mine kjære på en odde –
Der
bølgene slår natt og dag.
Og
lanternen er sloknet.
STILLE
Jeg
kommer fra venterommet,
Hvor
alt er stille.
Noen
stirrer i gulvet, andre i taket.
Ingen
ord kommer ut.
Men
en redsel i øynene forteller.
Hvite
klær, kirurgi,
Et
kobbel av lys og instrumenter.
Men
ingen hånd å holde i.
Alt
er kjølig.
Venterommet
har et eget språk.
Jeg
kommer fra varme omgivelser
Og
strekker halsen i speilet.
Her
er mange ansikter,
Pasienter
på toget som suser forbi.
Jeg
sitter i lyset,
Og
er taus som en olding.
Jeg
vil ikke vekke anstøt med ord
Som
krysser rommet.
Jeg
biter stillheten i meg
Som
en kald mur.
Her
er jeg fanget nå,
Og
ute er frihet og stjernelys.
LYS
Lyset
er spunnet inn i alle mennesker.
Vi
har et eget rotsystem,
Hvor
slekten har sin plass
Med
vinduer til livet som rusler i undring
Over
landskapet og himmelhjulet.
Vi
reflekterer og fylles av observasjoner,
Og
beveger oss i tid og rom,
Som
et frø som vokser ut av seg selv
Til
en skog ingen aner dybden i
Og
rekkevidden av.
Vi
fortar oss mange ting på overflaten.
Og
inni oss er en foss av tanker
Som
ligger som grunnvannet i jorden,
Og
vekker oss til liv.
Omsider
reiser vi oss som midtpunktet
Og
favner lyset – som gjør oss oppmerksomme
På
ordene, språket, kjærligheten.
VI
eksisterer, er skapt som kronen
I
hele universet.
Vi
er lyset som ble til gull.
Og
livet er ånden som tar oss med
Til
ringen slutter.
REKK
MEG
Rekk
meg en hel dag,
Og
jeg vil ta imot.
Rekk
meg ditt ansikt,
Og
jeg vil speile mitt liv.
Du
er mitt ord.
Du
er som en dråpe vann
Som
aldri tørker ut.
Du
stiger som en sang
I
mitt indre,
Du
bruser som en foss i fjellet.
Rekk
meg din hånd,
Så
er vi venner.
Du
er lyset over alle lys,
Og
jeg er en pilegrim på veien
Som
søker et herberge.
ORD
Ord
som nesten ikke er født
Blir
til levende steiner.
Jeg
ser ansikt i ord,
Og
bilder på veggen.
Jeg
ser et hjerte som taler fred
Og
gir oss kursen mot målet.
Gjennom
bølger av hagl skal vi vandre
Mot
de levendes land.
VIND
Vinden
river, sliter, uler,
Ber
om bølger, - rettferdighet.
Vinden
slår mot fjellet, miner,
Soper
flyktig sand og lauv.
Vinden
egger seg til kamp,
Rensker
veien, åpner dører,
Kiler
ned i dype sprekker,
Trenger
gjennom marg og bein.
Vinden
ber meg om å tie, -
Gå
i dvale, krype sammen.
Kjenne
at jeg ikke duger
Bøye
meg for slegge stormen
Så
har vinden nådd sitt klimaks.
Taket
letter, huset faller.
Jeg
er såret, skogen uler
Verden
er i giftig opprør.
Fly
min vind, så jeg kan leve.
Heise
flagg, og frykte Herren.
Jeg
vil heller bo med geiter
Enn
å lugges av en dåre.
TANKE
Snart
faller tankene på plass,
Og
puslespillet er ferdig.
Jeg
kan reise hvor jeg vil,
Fly
med fantasiens vinger
Over
skyer - til en ny og gyllen klode.
Jeg
kan se en hær av engler
Stå
langs veien - helt til målet,
Til
en ny og grønnkledd jord.
Ingen
gråt og ingen krig.
Kjærlighetens
klokker kimer,
Stjerner
glitrer
Klokkespill
i natten.
Musikks
tunger griper om seg.
Det
er fest i tempelhallen
Lyset
senker seg mot jorden,
Og
favner alle med et glimt
Av
himmelen.
Alle
bærer lyset i seg,
Som
skaper med sitt ord.
Alle
har en del av kraften
Som
forvandler steiner til brød.
TAL
Tal
for mine døve ører,
Tal
til mine lamme bein.
Gjør
meg glad med dine ord,
Så
lyset kan komme inn i mitt hjerte
Og
føre min sak.
Tal
nåde til min arme sjel,
Så
jeg kan kjenne din ånd.
Gjør
meg til et redskap i verden,
Og
frels meg fra hat.
VOKAL
Lær
meg uttalen av ditt navn,
Så
jeg kan rope til deg
Når
mørket faller på -
Og
livet blir som en kald hånd,
Omtåket
av verdens drønn.
Lær
meg vokalen i ditt alfabet,
Så
jeg kan nynne i koret
På
vei til Jerusalem.
Gi
meg kraft,
Så
ikke fienden får overtaket.
Gi
meg en del av din ånd,
Så
jeg kan løfte ordet –
Til
lys for hele verden.
 |
| Balsam-Ill. |
No comments:
Post a Comment